Et historisk tilbakeblikk...

23. november 1928 ble IL Sparta stiftet. På den tiden var det ikke mange som tenkte på ishockey i Sarpsborg. Fotballklubben Sparta etablerte seg som et topplag med tid og stunder, og i 1952 ble laget NM-vinnere. Seks år etter klubbens første NM-gull, begynte også de første tankene om ishockey i Sarpsborg å ta form - tanker som senere skulle gi klubben ytterligere to NM-gull. 

28. oktober 1958 hadde IL Sparta et møte på Festiviteten i Sarpsborg. Dette møtet ble holdt for å overbevise folk om at det var mulig å starte et hockeylag i Sarpsborg.

Kommunen sa da nei til å bygge en isflate ved Sarpsborg Stadion og planene om hockey ble skrinlagt over vinteren. Sparta ga ikke opp, og på klubbens årsmøte året etter, sent i november 1959, ble det gjort et vedtak om at ishockey skulle tas opp i klubbens program. Samme år ble også den første banen bygget ved siden av fotballbanen til IL Sparta på Brevik. Det ble spilt seriekamper på den banen allerede den første sesongen, men vanskeligheter med å holde naturisen på banen i brukbar stand, gjorde at det ble jobbet med tanker om å få en kunstisbane der Sparta Amfi i dag ligger.

I 1963 var så Norges første innendørs ishockeyhall klar - Sparta Amfi. Sparta startet da i bunnen av seriesystemet, men allerede i 1965 hadde Sparta kvalifisert seg til den øverste divisjonen og laget spilte sine første kamper i den øverste serien i 1966. Klubbens første tittel i ishockey var det for øvrig småguttelaget som tok hjem det samme året, gjennom å vinne norgesmesterskapet det året. Spartas seniorer var da det første laget utenfor Oslo som var kvalifisert til den øverste divisjonen. Spartas opphold i toppdivisjonen ble kort. Laget ble et "heislag" som var for dårlige til å holde plassen i toppdivisjonen, men for gode til å spille i divisjonen under. Sparta gikk derfor opp og ned annet hvert år.

I 1963 var så Norges første innendørs ishockeyhall klar - Sparta Amfi. Sparta startet da i bunnen av seriesystemet, men allerede i 1965 hadde Sparta kvalifisert seg til den øverste divisjonen og laget spilte sine første kamper i den øverste serien i 1966.

Slik holdt laget på fram til sesongen 80/81. Da kom svenske Lasse Beckmann inn som trener og gjorde Sparta til et vinnerlag. Oppskriften var enkel, men dyr. Gode spillere ble hentet i fra så vel Norge, som Sverige og Finland. Sparta tilhørte eliten de neste 15 årene. I sesongen 83/84 tok ishockeyklubben sitt første norgesmesterskap, da Vålerenga ble slått i finalene. Dette var altså det andre NM-gullet under IL Sparta. Sparta vant også serien denne sesongen. Over 30 år måtte altså klubben vente fra det første NM ble tatt til det neste fant veien til klubbhuset på Brevik.

I sesongene etter dette gullet tok Sparta seg alltid til sluttspillet og var alltid et lag man måtte regne med. Suksessen hadde kostet mye penger, og i 1986 kom det første tilbakeslaget for Sparta. Klubben klarte ikke å betjene gjelden den hadde opparbeidet seg og måtte søke om akkord hos sine kreditorer. Da var det første gang i norsk idrettshistorie at en klubb holdt på å gå konkurs. Kritikken var stor fra hele landet. I tillegg fikk Sparta Amfi AS store problemer. Sparta eide alle aksjene i hallen, og i denne perioden overtok Tune kommune aksjene i Sparta Amfi.

Etter disse problemene ble IL Sparta splittet opp i en fotballdel og en ishockeydel. Sparta Hockey fortsatte sportslig med gode resultater, men økonomisk hadde nedturen begynt. I sesongen 88/89 kom neste sportslige høydepunkt. Sparta Hockey vant da litt overraskende et nytt NM-gull. Laget var ungt, men forsterket med to gode svensker. Den ene av disse var spillende trener Harald Lückner. Laget som ble slått i finalen var Trondheim.

Sparta Hockey var fortsatt et topplag i årene etter dette, men det økonomiske ble bare dårligere og dårligere. Etter hvert som økonomien ble dårligere og dårligere, ble også spillermaterialet dårligere og dårligere. Etter hvert ble det en kamp for å overleve i eliteserien. Etter sesongen 94/95 var det så slutt. Sportslig reddet laget plassen, men økonomien satte en stopper for videre elitehockey. Sommeren 95 ble Sparta Hockey slått konkurs med en gjeld på 2 millioner.

Samme sommer, altså i 1995, ble en ny ishockeyklubb startet i Sarpsborg. Denne klubben ble naturligvis startet rundt det eksisterende miljøet i den gamle klubben. Ishockeyklubben Sparta Sarpsborg var en realitet. I likhet med den gamle, er også denne klubben kommet med i IL Sparta.

Forbundet plasserte "nye" Sparta i den laveste divisjonen etter konkursen og klatringen mot toppen skulle starte. Den første sesongen bestod laget stort sett av juniorer. Under ledelse av Lars Cato Svendsen tok laget seg opp i 1. divisjon på rekordtid. I sesongen 96/97 skulle Sparta spille sin første sesong i 1. divisjon. Sparta hadde ganske lett kommet seg så langt, men nå ble motstanden hardere og reisene lenger. Sparta hevdet seg bra og endte opp med å spille en helt avgjørende kamp i Sparta Amfi mot Gjøvik foran et stort publikum. Sparta vant kampen 4-2 og ble klare for comeback til eliteserien fra sesongen 97/98.

Det første året etter tilbakekomsten tok Sparta seg til sluttspill under ledelse av Bjørn Nilsen, og fikk altså en "flying start" i sitt comeback. Etter denne sesongen og fram til midten av 2000-tallet var Sparta et lag i midtsjiktet i eliteserien. Trenere kom og gikk og begrepet kontinuitet var fullstendig ukjent i korridorene i amfien.

Konkursen lærte imidlertid Sparta å sette tæring etter næring - eller som Tore Jobs til det kjedsommelige har uttrykt det: - Vi har bygget klubben sten for sten. De siste årene har Sparta klart å bygge en solid administrasjon og en godt fungerende organisasjon. Gjennom ansettelsen av Sjur Robert Nilsen la man også grunnlaget for en treningskultur få andre klubber i norsk hockey var i nærheten av. Etter hvert som de sportslige resultatene begynte å komme steg også publikumsinteressen, og på få år økte publikumssnittet fra rett i overkant av 1000 tilskuere til fjorårets rekordtall på over 2600.

Seriemesterskapet som ble tatt under ledelse av den svenske treneren Rolf Nilsson forrige sesong ble nesten kronen på verket for Sparta Warriors. Både Nilsson og resten av Sparta-miljøet hadde ønsket seg en bedre skjebne enn å tape NM-finalen i sjette kamp på Jordal Amfi. 

I sesongen 2009/2010ble det seriesølv bak Vålerenga Ishockey. Sparta gikk videre i kvartfinalen mot Stjernen men det ble semifinale-exit etter Stavanger Oilers som tok sitt første NM-gull mot Vålerenga Ishockey. 

Før sesongen 2010/11 ble Lenny Eriksson trener for Sparta, og et nytt seriegull med 108 poeng. Sparta kom seg relativt greit til finale etter de slo Lillehammer 4-1 i kamper under semifinalene og Rosenborg IHK 4-0 i kvartfinalene. Der slo de Stavanger Oilers 3-0 i med over 3500 tilskuere i Sparta Amfi , 4-1 i kamper. Det var første kongepokalen på 22 år. 

Sesongen 2011/2012 ble et realt antiklimaks for Sparta og lagets supportere. En skuffende femteplass i serien og bare kvartfinale i NM var langt unna Spartas målsetting.

Våren 2012 startet styret i Sparta en stor prosess for å bedre økonomien etter flere år med svake resultater. Sparta hadde gjennom de siste årene opparbeidet seg et underskudd på ca. 3 mill. kr.

I samme periode ble det utskifting i hele Spartas administrasjon.

Tiltakene styret iverksatte sørget for at man sannsynligvis unngikk konkurs, og Sparta leverte et overskudd på kr. 208.000 i 2012. I februar 2013 hadde Sparta på plass en helt ny administrasjon/organisasjon. Pål Karlsen (tidligere Adm.dir. i Sarpsborg Arbeiderblad) tok med seg Morten Carlsson som økonomisjef, Daniel Björnberg som markedssjef, og Jonas Elofsson som Sportssjef. Sammen bygde de «nye» Sparta. Sparta hadde det året et krav fra forbundet om å levere et overskudd på kr. 800 000. Dette for å jobbe mot positiv egenkapital. Sparta leverte et resultat på kr. 832.000 i 2013. Sportslig hadde man både opp og nedturer.

Før jul leverte Sparta veldig ujevne prestasjoner og man var ikke fornøyd. Det resulterte i at Sparta avsluttet arbeidsforholdet med hovedtrener Bernhard Kaminski i desember. Assistenttrener Mikael Kvarnström tok over som hovedtrener etter jul. Med seg fikk han Sten Gunnar Jørgensen og Jonas Elofsson. Laget presterte veldig gode resultater etter jul med hele 13 seiere på 18 kamper. Det holdt til kvartfinaler mot Storhamar. Kvartfinalene var jevne, men stor slitasje grunnet skader etc. gjorde at Storhamar til slutt kunne juble for avansement til semifinaler.

2013/2014: Mikael Kvarnströms første hele sesong som hovedtrener I Sparta endte med en fjerdeplass i serien. Laget møtte Storhamar i kvartfinalen og ble slått ut.

2014/2015: Endelig ble det delt ut medaljer til Sparta igjen. Etter en spennende serieavslutning ble det til slutt bronse på «de blå». Et etterlengtet bevis på at klubbens positive utvikling hadde fortsatt. I sluttspillet slo Sparta ut Lørenskog i kvartfinalen, mens Storhamar ble for sterke i semifinalen. Storhamar vant til slutt 4-1 i kamper. Sesongen ble trener Mikael Kvarnströms siste i Sparta. Mens Kvarnström satte kurs mot Lillehammer kom helten fra jubelsesongen 2010/2011, Lenny Eriksson, inn dørene på amfien med gullambisjoner for sesongen 2015/2016

2015/2016: En milepel ble oppnådd i løpet av denne sesongen. Årsresultatet viste nok en gang positive tall, og både klubben og Sparta Sport AS har igjen positiv egenkapital. Dette har vært et overordnet mål for klubben siden snuoperasjonen i 2013. Det var en meget fornøyd Daglig leder som kunne fortelle om den gode nyheten til samarbeidspartnere og publikum. http://sparta.no/nyheter/overskudd-i-satsningsaar/.

Sparta hadde høye sportslige ambisjoner i sesongen som var samtidig med at Sarpsborg by feiret 1000 år. Det ble utarbeidet en god plan hvor trening, rutiner og struktur var hovedtemaer. Det ble investert i ny garderobe til laget, det sportslige budsjettet ble øket med ca. 500 000 kr, og etter en sterk 1 plass i Ironman konkurransen var alle i Sparta klare for å kjempe om gull. Det endte dessverre med en 4 plass i serien (med like mange poeng som Frisk på en 3. plass). I sluttspillet måtte vi til slutt gi tapt for Storhamar i kvartfinalen.

Når innsalget for neste sesong var avsluttet takket Pål Karlsen for seg og gikk tilbake til en topplederstilling i næringslivet. Markedssjef Daniel Björnberg takket også for seg samtidig med Karlsen. En ny administrasjon var samtidig klar for å ta «stafettpinnen» videre.

Morten Carlsson som daglig leder, Mats Weberg som salgssjef og Lars Oddvar Fjeldvang som Markedssjef.

Klubblegender

(Kilde: Wikipedia) 

Lasse Beckman (1943-), trener den eneste gangen Sparta tok "The Double"

Siwert Andersson, norgesrekord med 110 poeng på én sesong i 1985/1986

Geir Myhre (1954-), vant Gullpucken i 1982 som første Sparta-spiller noensinne

Tore Jobs (1956-), trener når Sparta tok seriegull i 1986 og klubbdirektør under neste seriegull

Harald Lückner (1957-), trener når Sparta vant sitt siste Norgesmesterskap i 1989

Stephen Foyn (1959-), verdensrekorden for raskeste mål (4 sekunder ut i kampen) og Gullpucken i 1990

Igor Misjukov (1961-), første sovjetrusser i norsk ishockey

Per Christian Knold (1968-), over 600 poeng i en 20 år lang karriere for Sparta

Per-Åge Skrøder (1978-), den lokale Sparta-spilleren med flest landskamper og poengkonge i svensk eliteserie

Jonas Andersen (1981-), poengkonge i norsk eliteserie i 2006/2007

 

Umbraco CMS fra MarkedsPartner